Meditasjon i alle deres skygger blitt brukt i tusenvis av år som en åndelig praksis for å skape indre ro. Men i dag er meditasjon like mye vitenskapelig støttet, som den er åndelig utøvet. Med mange bekreftende studier i ryggen, vet vi presist hva meditasjon gjør for helsen og trivselen vår. Sannheten er: Vi kan spise de sunneste matvarene, trene regelmessig og unngå kjemikaler i rengjøringsmidler og kosmetikk, men hvis vi ikke tar vare på sinnet, blir vi aldri 100% sunne. Stress er som sukker for sjelen din; det ødelegger helsen din innenfra. Slik som med fitnessmålene dine, skal du være konsistent med meditasjon for å få resultater. Start med et par minutter 1-2 ganger om dagen, og ta det videre derfra. Er du ikke overbevist?

Her er 11 gode grunner til å gi meditasjon et forsøk:

1. Bedre sosialt liv

Selv om meditasjon oftest utføres alene viser det seg at det øker følelser og din emosjonelle intelligens [1]. Vennene dine vil legge merke til at du er mer til stede.

2. Lev lenger

I endene av kromosomene dine sitter det telomerer, som ligner plastikkstykket som er i enden av skolissene våre. Lengere telomerer er forbundet med lengere levetid, og kortere telomerer er forbundet med kortere levetid. Meditasjon opprettholder telomerlengden og reduserer stress på cellenivå. [2]

3. Mindre betennelse

Betennelse spiller en stor rolle i mange sunnhetsproblemer vi ser i dag. NFk-B er et proteinkompleks som har essensiell rolle i kroppens betennelserespons. Denne NFk-B betennelse senkes gjennom meditasjon. [3]

4. Smertelindring

På grunn av meditasjonens evne til å nedsette betennelse og dets overordnede beroligende egenskaper, gir det mening at det også er en naturlig måte å lindre smerte på. En studie viser utrolig nok at meditasjon lindrer smerte. [4]

5. Et boost til ditt immunforsvar

Sliter du ofte med forkjølelse? Meditasjon forbedrer noen av de mekanismer som styrer immunforsvaret vårt. [5]

6. Reduserer angst

Det har vært mange studier som viser at meditasjon hjelper med å redusere angst. Men hvordan virker det egentlig? MRI-scanninger viser oss at meditasjon faktisk aktiverer og styrker den del av hjernen som står for å «nedkjøle» angst. [6]

7. Bedre humør

Forskning viser at meditasjon i mange tilfeller er like effektivt – om ikke mer effektivt – enn medisin, når det kommer til å behandle depresjon og angst. Og enda bedre, meditasjon har ingen mulige bivirkninger! Meditasjon kan øke mengden av går substans i de deler av hjernen vår som styrer vårt humør. [7]

8. Økt fokus

Har du problemer med å være oppmerksom eller har ADD-liknede symptomer? Gode nyheter, regelmessig meditasjon er forbundet med mer aktivitet i de områder i hjernen som er forbundet med hukommelse og fokus. [8]

9. Holder hjernen din i toppform

Hjerneplastisitet er hjernen din sin evne til å regenerere seg selv ved å skape nye nøytrale forbindelser. Selv om dette faller langsomt over tid, øker meditasjon tykkelsen av hjernens prefrontal cortex, som hjelper med å bremse kognitiv tilbakegang og bevarer hjerneplastisiteten. [9]

10. Forbedret selvkontroll

Meditasjon er en effektiv måte å forbedre selvkontrollen sin på og øke evnen til å se innad – det senker også personers impulsivitet. [10]

11. Mindre stress

Meditasjon er et naturlig og effektivt verktøy til å bekjempe stress, og det er ingen magisk grunn til det. Meditasjon regulerer nemlig det område av hjernen, som styrer stress [11].

Så hvor mye skal du meditere for å få resultater? Det viser seg at en gjennomsnittlig 2,5 timers meditasjon per uke er nok til å nyte konsistente helbredende fordeler [12]. Det svarer kun til 21 minutter om dagen. Det høres kanskje mye ut, men tenk over hvor mye tid du bruker på sosiale medier. Vi har helt sikkert alle sammen 21 minutter daglig til å ta vare på vår helse.

[1] https://psycnet.apa.org/record/2008-14857-004

[2] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19735238

[3] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3494746/

[4] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3090218/

[5] https://academic.oup.com/scan/article/9/6/751/1664700

[6] https://academic.oup.com/scan/article/9/6/751/1664700

[7] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3541494/

[8] https://www.hindawi.com/journals/ecam/2010/132717/abs/

[9] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1361002/)

[10] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4175373/

[11] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3705194/)

[12] https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/fullarticle/1809754